28.02

Nothing that is worth doing can be done alone, but has to be done with others.

-Dr. Reinhold Niebuhr

27.02

I don’t know the key to success, but the key to failure is trying to please everybody.

-Bill Cosby

26.02

It takes about ten years to get used to how old you are.

-Unknown

25.02

We’re not here to lose our sense of humor.

-Richie Berlin

24.02

Fair play is primarily not blaming others for anything that is wrong with us.

-Eric Hoffer

22.02

Change in all things is sweet
- Aristotles

21.02

We cannot do all things.

-Virgil

We are each limited in terms of time and energy.
If we try to do too much, we do everything half-rate.
How much better it is to clearly sort out what is really important to us,
and then give ourselves to those things or people wholeheartedly.

Alene?

snobbeproblemer

Det er ikke så lett å sitte i sin villa og forestille seg dem i hybler….
Hm.
Det er de daglige ulempene ved å være en snobb.

Snobberi har derimot ingenting med kunnskap å gjøre.

Kan noen derfor fortelle meg hva jeg skal gjøre her jeg sitter med
min superstilige store og vide skjerm, og prøver å lage en side som
også skal kunne leses av de som bare har en vanlig
skjerm for den gemene hop?

Thomas?  Linjeskift, ja – men jeg må jo gjette da?

20.02

The future you shall know when it has come; before then, forget it.

- Aeschylus

Fremmed

 

Glemt?

Jeg synes det er så rart med det som ikke er lenger. Minutter som blir borte, skjebner som forsvinner fra bevisstheten i det Dagsrevyen gjør klart
for noen svaner i et naturprogram – og for ikke å snakke om drømmer som i et halv minutt er et fiks ferdig manus til en spillefilm
med statister, effekter og filmmusikk – for så å pulverisere seg selv til et snev av en følelse og så bli borte….

 

Avvisning

Fordi jeg fortjener det…

Jeg sier bare; les dagens tekst om å fortjene å ha det godt, om fristelser som kanskje ikke tjener det formålet.

Jeg går en heftig dag i møte. Jeg skal på jobbintervju. Drømmejobben ligger som en gavepakke foran meg
- men jeg har ikke vært på jobbintervju på årevis.
Vil jeg takle nervene, vil jeg fikse en mulig opptur eller en enda mer sannsynlig nedtur.
Vil jeg tåle følelsene, uten røyken?

Idag skal jeg ta en time av gangen… Og jeg skal ikke ta med meg røyk ut…
Ja, for jeg har fremdeles masse røyk i kofferten under sofaen.
Noen som kan hjelpe meg å bli kvitt den forresten?

19.02

I have often thought morality may perhaps consist solely in the courage of making a choice.

-Leon Blum

Sometimes, trying to do the right thing isn’t easy because it isn’t what we want to do. For instance, we may want to sneak a cookie to take to bed with us, or we may want to stay out late. But is that the right thing to do?

One way to tell is to think how we’ll feel after we’ve done it. Will we be happy, or will we feel guilty because we know in our hearts it is wrong? On the other hand, how would we feel if we resisted the temptation? Perhaps we’d feel great because we’d know in our hearts we’d done the right thing.
And don’t we deserve to feel good about ourselves? Of course we do!

18.02

United souls are not satisfied with embraces, but desire to be truly each other.

-Sir Thomas Browne

If hugs could melt, if kisses were made of nothing but pure air, if talkers always agreed, and if hearts all beat to the same drum, would we desire any longer to be truly each other? No two leaves on a tree turn the same way in the wind; no two fish in a school tread the same water; and no two people can live the same life. Therefore, when we hug let’s leave some space; when we kiss let’s allow each other to breathe; when we talk let’s permit each other to disagree; when we love let’s honor each other’s rhythm and way.

Is it our similarities or differences that make us want to know each other better?

17.02

Noone who learns to know himself, remains just what he was before…

- Thomas Mann

Forstår ikke helt dette

Jeg forstår ikke helt hva som skjer om dagen – og det aller aller beste med det er at jeg trenger ikke forstå det.
I dag har jeg vært gjennom hele følelsesregisteret.
Jeg har kvitret så høyt som en stolt hane hadde gjort om den kunne kvitre.
Jeg har vært skuffa som bare en forlovet og litt nevrotisk nærtagende kvinne
kan bli når kjæresten avviser med at han ikke kan snakke med meg fordi det er lunsj!
Jeg har vært fly-i-flint-som-bare-donald-kan-sint etter en håpløs jobbsituasjon.
Jeg har vært trøtt og lei og lykkelig.
Men jeg er røykfri. I dag også. Det merkeligste er at ingen andre besettelser som melder seg.
Jeg spiser ikke mer, jeg løper ikke, jeg spiller ikke, jeg drikker ikke, jeg kjefter ikke,
jeg tar rett og slett ikke av på noen ting!
Jeg  har nå innsett at jeg er en røyker. Men jeg røyker ikke.
Det kjennes mye bedre enn å være en røykende ikke-røyker.

En skikkelig surpomp

Jeg har egentlig aldri sett for meg en sur pomp.
Jeg har aldri tidligere tenkt så mye på hvordan pomper surner,
eller hvordan pomper egentlig blir til. Men i dag har jeg møtt en.
Jeg trodde jeg hadde erfaring med primadonnaer
- men de primadonnaene jeg har møtt tidligere har vært pene jenter
med seig selvfølelse og altfor sirlig sminke.
Denne var stor og stygg og verdenskjent.

Jeg skal aldri lese svensk krim.
Jeg kritiserer ingen jeg, for det kan jeg ikke når saken ennå ikke har stått på trykk…

Men Pføy!, sier Donald om forfattere som ikke gidder å lette rompa en gang
for å hjelpe en litt hjelpeløs fotograf på jobb,  i et rom uten annet lys en lysstoffrør.

Pfui og Pføy! Sånn er en surpomp. Basta.

16.02

Shame-filled people feel that something is wrong at their very core. It is a sense of being bad . . ..

Nobody is rotten to the core. Whenever we start to believe we are bad all the way through, we can picture good things we have done, days when someone else was happy to be with us, and see for ourselves that we have . . .

- Susan Kwiecien

Og en dag til…

Jeg tar herved en bestemmelse. Uansett hva som skjer i dag, så skal jeg ikke tenne en røyk.
Om Nokasranerne blir frikjent, eller om influensaen skyter fart igjen, om kuldegradene spretter eller om det blir vår som et plutselig anfall av klimaforandringer.
Om jeg blir sint eller såret eller hoppende glad.
Uansett hvordan de neste 24 timene blir, så finnes det ingen gyldig grunn til å forpeste kroppen. Den fortjener bedre.
Og en bestemmelse er ingenting verdt om den ikke brukes som en leveregel:
Gi meg sinnsro -

Om forkjølelse og straff

Nokasdommen hamrer i veggen. Ingen forvaring for Toscakaka og Halimi
er blitt snill i løpet av det siste året, men må sone i Tromsø – han vil videre i livet sitt,
sier han direkte inn i stua mi. Det skjønner jeg jo godt. Det vil nemlig jeg også.
*Jeg vil ut- jeg vil hoppe og glede meg over en fantastisk torsdag i februar.
Men alt jeg har energi til er en domsavsigelse. Hva er min dom? En dag til i koma.

Jeg bestemte meg allerede i går for at dette skulle bli en god dag.
Forkjølelsen hadde jeg respektert nå i en hel uke. Opp og hoppe!
Jeg trakk gummihanskene på, blandet godt med salmiakk i vannet,
surret et skjerf rundt halsen og et annet rundt hodet,
trakk motet opp til haka og vasket trappoppgangen med
glede – det føles godt å gjøre min plikt. Jeg slipper unna så mye vond skyldfølelse av det.
Men så skjedde det igjen, kriblingen nedover ryggen som er
varm og kald på samme tid, hviskingen i bakøret som rasper hest;
Du bli aldri frisk, du kommer deg ikke ut av den dørs før det blir vår igjen…. Forvaringsdom?

Sinna? Hva er poenget med det, det fungerer aldri.
Lei? Ja - men nok en dag må jeg avlyse avtaler,
- men jeg blånekter å avlyse daten med Hamsun i kveld.
Jeg sender en tanke til lagmannsretten på en torsdag som ikke ser ut til å bli slik jeg ønsket meg den.
La det være nå ranere, ta deres straff, les en god bok og kom dere videre.
La oss slippe flere runder og flere millioner ut i omkostninger.

Jeg tror på ærlighet nå jeg.
Og jeg skal ærlig innrømme at jeg har ikke noe valg; en dag til i vakuum.
Det kjennes fengslende -

15.02

It is always a mistake not to close one’s eyes, whether to forgive or to look better into oneself.

-Maurice Maeterlinck

14. 02

Love cures people – both the ones who give it and the ones who receive it.

Karl Menninger

Fellesskap?

http://www.slutta.no/servlets/dispatcher/opptur_forside/topmenu/om_opptur/opptur_demo_01

24 blir 48

Og tenk så handlet det nok en gang om en liten bestemmelse… Et døgn til er i ferd med å forsvinne.
Joda, jeg har tenkt tanken noen ganger – men så har jeg stoppet opp og kjent etter; hva er det egentlig kroppen vil? Ha stinkende røyk og tjære ned i lungene, er det virkelig det kroppen ber om? Når tomrommet har gapt foran meg, som etter middag for eksempel, har jeg kikket ned i det og hvisket “hallo!” – intet ekko.
Altså er det bare en illusjon dette hullet.
Og jeg sier til kroppen; vil du ha en røyk, så skal du få den.
Svaret var negativt hver gang. Så handler det nok en gang om å ikke handle på en impuls,
en følelse - men faktisk la det gå via tanken.

Influensaen er sakte i ferd med å slippe
- hoster ennå kraftig, men jeg er hellig overbevist om at det hadde gått mye seinere
om lungene hadde både slim og tjære å stri med.
Jeg er takknemlig for at jeg slipper å stå ute i blåsten eller sitte som som en ladd i asken…