Et hjem forsvinner –

Hjemme igjen – døren er lukket – visningsskilt er tatt ned. Roen har senket seg.
I alle fall på utsiden. Menneskene er borte. Og kun noen fotspor på gulvet vitner
om at her har det vært folksomt. Det er fotavtrykk i mitt hjem. Noen har sittet på
dyna mi. Andre har åpnet skapene mine. De har tittet i skuffene mine.
Vi har spist urtesalat til middag  - for det var det eneste jeg
hadde latt være igjen før hjemmet ble forvandlet til et bilde i Bonytt før helgen.

18 mennesker har skrevet seg på liste. 36 prospekter er borte fra bunken. Få går
alene på visning - så det vil si at mange fremmede legemer  har vært her inne i helgen.
Sammen med Steffen.

Det er Steffen som har åpnet døren når de har ringt på.
Det er Steffen som har sagt Velkommen inn -
Nå sitter jeg i mitt hjem og kjenner at noe er i ferd med å skje. HF er ikke lenger
min hule, mitt hjem.
Det er en leilighet til salgs. Og det er Steffen som er sjefen.

Så kjære alle 18 - by på!
Kjære Steffen - skru på hele din manipulerende sjarme!

Forvist for visning

Det føles litt rart at nå er hjemmet mitt så ryddig at jeg slett og rett ikke kan være der.
Jeg orker ikke den besettende trangen til å vaske litt mer – bare litt mer -

Jeg har pakket kjæresten i  sekken og flyttet ut for helgen – så nå står HF og skinner der
for fremmede vilt. De kommer på visning til en megler som heter Steffen – i mitt hjem.
Og jeg har null kontroll. Absolutt ingenting.

Jeg som har et ganske grunnleggende tillitsproblem  – i alle fall sliter jeg kraftig med å overlate
viktige ting – personlige ting – til andre. Men nå er det Steffen som er sjefen.

Jeg har overlatt mitt liv til Steffen.

Han ser sånn ut - så går dette galt - er han fritt vilt på haugen:

Venter på godkjenning –

La oss nå bare gjøre dette offentlig:

Jeg skal gifte meg. Og jeg har ikke tenkt til å gjøre det alene - så kjære Linda – går du god for meg?

forlover.pdf

28.04

You have three choices:
keep on fighting, ignore each other,
or make up and be friends.
–John Knoblauch

27.04

It isn’t for the moment you are struck that you need courage,
but for the long uphill climb back to sanity and faith and security.

-Anne Morrow Lindbergh

24.04

My life has been a tapestry of rich and royal hue, An everlasting vision of the ever changing view,
A wondrous woven magic in bits of blue and gold, A tapestry to feel and see, impossible to hold.

-Carole King

23.04

Courage is resistance to fear;  mastery of fear not absence of fear.
-Mark Twain

Mareritt –

 

Trenger å bli fiksa litt…

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Et hjem er til salgs…

 

Det er noen år siden jeg ramla inn i HF.
Jeg husker jeg satt på gulvet med et kubbelys foran meg.
Jeg sang høyt for å kjenne at jeg eksisterte.

Jeg hadde reist på kryss av verden, lært å fly av engler, lekt gjemsel med Alladin og
sett nøkken i hvitøyet på en reise fra Kashmir, via Tveita - som endte  foran et kubbelys
på gulvet i HF. St Hanshaugen var min mark. Det skulle ikke bli min slagmark.
Men grøde skulle det bli.
Jeg satt og lekte med livet i håndflaten - og jeg valgte det.

Nå skal jeg flytte. Det er vedmodig. Det er fint. For livet er som en gul ball. Den spretter videre.

HF er salgs. Vær velkommen til visning. Kubbelyset brenner ennå.

hermannfossgate8b_prospekt.pdf

Finn kode: 9896632

20.04

Hurried and worried until we’re buried
And there’s no curtain call,
Life’s a very funny proposition,
after all.

-George M. Cohan

Jeg føler meg av og til som kaninen fra Alices eventyrlige land -
og så jogger jeg videre likevel, på vei fra en plikt til en forventning.

Om jeg er lykkelig om dagen? – med 100 kvm lykke i vente og salg
av egen leilighet rett rundt hjørnet, med et bryllup lysende i front
og en vippende skål på kornblanding som smaker vondt fordi jeg har
brukt en time i butikken for å finne den sunneste?

Jeg vet ikke. Best har jeg det i små øyeblikk når jeg klarer å glemme
alt sammen, være til stede i en klem, eller i det jeg våkner og kjenner
at jeg har sovet godt. Takknemlighet for de små ting.

Skyggen min –

den lenker meg til virkeligheten, den holder meg fast når tankene vil
trekke meg et annet sted. Den er forutsigbar, konstant og på sett og vis
mitt alibi for at jeg er til stede på planeten…

18.04

Gi meg sinnsro til å godta
de ting jeg ikke kan forandre,
mot til å forandre de ting jeg kan,
og forstand til å se forskjellen.

Finnes ikke mer veiledende ord.
Kjenner ikke til et bedre råd for en god dag.

16.04

- Make plans but don’t plan results

Det er sant - gjør de vanlige tingene, sier en veileder til meg. Fortsett
å gå de små skrittene, å holde avtalene, å gjøre de enkle oppgavene.

Resultatet derimot vet jeg ingenting om.
Og for å unngå skuffelser er det absolutt  best å la det være -

14.04

One of the most constructive things I can do is to learn to listen
to myself and get in touch with my true feelings.
It sometimes seem that others have it all together, while I’m still
stumbling about.

I’ve begun to realize that it’s possible for me to change my old patterns.

Will I encourage myself to tune in to the real me?
Will I listen carefully to my own inner voice with the expectation
that I’ll hear some wonderful things?

Jeg skal i alle fall gjøre så godt jeg kan i dag- nå kan dagen bare komme,
for jeg er i den - jeg ønsker verden er ærlig første sommerdag.

13.04

Humility is our acceptance of ourselves -

Sies så. Sies nå. Ydmykhet er i alle fall  noe helt annet enn ydmykelse.
Hodet spinner - og jeg våkner med et sterkt ønske om å være
et lokomotiv - som bare kan gå og gå -

Tusen tanker  - store avgjørelser.  Da er det vanskelig å bare
være til - leve og la leve- .  Egenviljen vil stramme tøylene,
temme viljene -.

Men jeg skal gjøre hva jeg kan i dag - for å la dagen være
i fred - og bare gå i den -

12.04

Other people can’t meet our needs if we don’t tell them what our needs are.

We need tenderness and caring from our families and friends.
We need their acceptance, understanding, and support.
Sometimes we need their criticism and forgiveness.
Whatever our needs are, other people will probably be involved in getting them met.
If we expect those close to us to read our minds and know exactly what we want
without being told, we will probably be disappointed. Being honest and candid about
our needs and feelings is an important goal of recovery.
True, the other person may say no, but being able to make a reasonable request raises
our self-esteem and opens the door to communication.

Today, I will take the risk of asking someone directly for something I want.

Om lykken lå i Palmolive –

11.04

If the only tool you have is a hammer, you tend to see every problem as a nail.
- Abraham Maslow

10.04

Awaken to the ordinary beauty…

Our lives are filled with demands, responsibilities, expectations, places to go,
people to see, things to do. We may get so caught up in the next task that we
miss the golden moment happening right now. No matter where we are or
what we are doing, if we stop to breathe slowly and notice our surroundings,
we will find something to appreciate. We may see a glint of light reflecting
off a pane of glass, the look in a friend’s eyes,
or a small thoughtful thing that our partner does…

The sights, sounds, tastes, touch, and scents in our immediate surroundings
are the doorway to awe and mystery. When we awaken to the ordinary beauty
in our everyday lives, warm and loving parts of ourselves grow and extend
out to those we love.

09.04

There are persons who have some parts like me,
but no one adds up exactly like me.

-Virginia Satir

08.04

Any time you sense you are getting overrun by outside influences
and losing your feelings, put your attention inside your body.
Relax. . ., let your breath sink low. . ., breathe in your abdomen.

-Anne Kent Rush

En annen påske

Påskeaften. Jeg minnes skirenn på hytta
og krangel om påskeegg uten
marsipan.
Og så ble man voksen.
Har sett litt overhoppkanten nå
- sett noen av klodens
kroker, møtt ganske mange av av
jordas kropper, for å innse hvor
mange  kroker og kropper  jeg aldri har
møtt.

Men det skjer noe med forholdet til
tradisjoner også. Påskeaften er mer
en påskeegg og en liten holmenkolle
utenfor hytta.

Jeg er i minnenes verden for tiden.
Kanskje er det fordi jeg er i ferd med å ta
noen skritt videre i det som visst
nok kalles livet.

Jeg har skannet inn masse bilder fra
opplevelsene der ute.
I den store verden som egentlig ikke er større
enn hytta på fjellet når man er der
- men som blir så enormt langt borte
når bildene dukker opp som minner
noen år senere.

Dette er en gutt jeg møtte. En påskeaften.
Han hadde aldri smakt marsipan
- men var en kløpper på kokosnøtter.

07.04

Take time every day to do something silly.

-Philipa Walker

06.04

Diamonds are only chunks of coal that stuck to their jobs, you see.

- Malcolm Forbes