Blikket hennes er asymmetrisk sier hun i det hun skrider gjennom rommet.
Øynene har visstnok ikke samme høyde, eller vidde -
Jeg forsøker å støtte, komme med noen vel klebrige ord om at det er jo ikke
forholdet, men innholdet som betyr noe.
Sannheten var at jeg så ikke en gang øynene hennes. Jeg så bare haka - der hun
raget 30 centimeter over meg. I himmelen et sted.
The purpose of life is not to get rid of the butterflies in your stomach,
but to make them fly in formation.
He that cannot forgive others breaks the bridge over which he must pass himself;
for every man has need to be forgiven.
-Thomas Fuller
En tilgivende hjerne -
How I relate to my inner self influences my relationships with all others.
My satisfaction with myself and my satisfaction with other people are directly proportional.
- Sue Atchley Ebaugh
HF går nå i oppløsning. Hjemmet som er blitt kalt en blå drøm -
leiligheten som ble forvandlet fra en sliten utleieleilighet med
dusj på kjøkkenet, do i et skap og ugne minner – til en oase for
ærlighet og vekst – er nå i ferd med å bli kasset inn.
Veggene skriker skremt av den plutselige avkledningen.
Glasskuler med stemning og skulpturer med sjel er nå pakket ned
i “flytt- och förvaringdslådar”. Illegale hybelkaniner dukker opp i
krokene – et ekko lyder mellom veggene.
Og der - plutelig falt blikket på et lite rør med plast rundt.
Inne i røret lå en engel - en gave fra en annen tid fra et annet sted
som ble et glemt minne før den var eksponert til virkeligheten -
Nå skal hun fly med meg mot Gamlebyen -
Fine friendship requires duration rather than fitful intensity.
- Aristotles
I Hedmark
Vi kaller’n Kolomoen
Der er der fint
blant stein og gran
ja, i Kolomoen
Der er det trangt
blandt busk og kas
men det er bare bra
for Kolomoen den
er jo kjekk å ha
Kolomoen er mye bedre enn Greftermoen
mye bedre enn Haslemoen
mye bedre enn Geir Moen
Kolomoen er mye bedre nn Terningmoen
mye bedre enn Jørstadmoen
Vi elsker Kolomoen!!!!!
Er det grunn til å bli bekymra eller?
What is moral is what you feel good after.
-Ernest Hemingway
Bare litt inspirasjon på en tirsdag:
The human brain forgets ninety percent of what goes on.
- Jan Milner
Dette er en trøst til alle dem som glemmer. Til alle dem som får kjeft for at de glemmer,
til alle de som føler at det glipper litt når tankene blir for mange for hodet.
Det sies at de som mediterer får større hjerner. Forskere mener at meditasjon kan motvirke
den naturlige fortynningen av områder av hjernen som gjør at vi glemmer mer og mer med
alderen.
Dette er mest sannsynlig min siste søndag på St.Hanshaugen og jeg sier bare
OM MANI PADME HUM
God søndag -
For all the sadness of closure, there is a new and joyful unfolding in the process of becoming.
-Mary Casey
Det kjennes litt som å stå i døråpningen,
- bare vite at det ikke går an å snu på en måte.
Joachim Nielsen har nå skriftlig at HF snart er hans hjem.
Altså ikke mitt lenger. Ikke min 45 kvadrat lille blå drøm
i Oslos søteste gatestubb. Man Joachim sitt.
Han ser sånn ut forresten - ja, det kan jo være sånn helt
passe greit å vite-. Han virker grei altså, men bare pass på
kjære St.Hanshaugen at han ikke tar av helt og henger opp
noe sånt er i gaten. Det går ikke altså.
Jeg derimot - jeg har ikke overtatt mitt hjem ennå,
så usikkerheten suger opp margen innenfra.
Og hva driver jeg med?
Sånne spørsmål dukker opp fra glemte kjente på dette
nye fenomenet Facebook – noe som kan vies tid til kommentar senere.
Hva driver du med?
Ikke, hvordan har du det? Eller, hva gjør du akkurat nå?
Nei, Hva driver du med… hva driver meg på rygg langs landeveien liksom…
Nei - jeg vet faktisk ikke.
Men det jeg vet er hva jeg skal gjøre i dag.
Jeg skal jobbe ferdig opptaksprøven min.
Og skal jeg drikke en kopp kaffe snart.
Jeg skal ringe et par venner og si at jeg bryr meg om dem-
og så skal jeg prøve å akseptere at jeg står her i døråpningen
- og så skal jeg jobbe litt med tilliten til at det ordner seg
- det gjør jo det -
The most useless day of all is that in which we have not laughed.
-Sebastian R. N. Champort
That’s what happens when you’re angry at people. You make them part of your life
- Garrison Keillor
Og unnskyld til alle jeg har knurret til de siste ukene - en offentlig beklagelse til han jeg bor sammen med.
Jeg har tidvis trodd helt oppriktig at hvis jeg ikke ikke pisker ham til handling, så sitter han på
en krakk og spiser sjokolade. Det stemmer ikke.
Gud lagde ikke vår verden etter marionette-prinsippet. Og jeg er ikke Gud.
Jeg har bare vært innmari sinna -
det er bedre nå -
ååå for en vakker følelse…. klikk for å få den!
Tenk at den gule lappen skulle bli HF sin – Arup nå kommer vi!
Det har tynget en stund. Jeg har latt rommet støve ned allerede før det var bebodd.
Jeg har blottlagt mine mest skamfulle sider for nettets offentlighet
- den store virkeligheten som er der, som kanskje ikke ser meg -
men som likevel alltid er der med muligheten til å se meg.
Jeg gir meg selv en liten bot, men lover ingen bedring. Kanskje vil rommet sakte leve.
For å leve sakte er en god ting.
Sakte trenger ikke å bety latskap. Sakte kan også bety sjelelig ro.
Akkurat nå er dagen svimmel. Den dirrer. Rister.
Eksistensens rammer er i ferd med å forsvinne – og nye bygges opp.
ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅåå – der!
Ballongen sprakk.
Det sa bare pang!
Adrenanlinet renner bortover gulvet
- og alt irrasjonalt sinne fordufter med et rolig smil.
Joachim heter den nye eieren av HF.
Gratulerer kjære ukjente mann.
Og denne mannen er ikke lenger fritt vilt på haugen
- ei heller en fisk på dauende rand
-Han fortjener en is på haugen han nå -
Det er noe veldig galt når en forlovet kvinne begynner å drømme om andre menn om natten.
Det var ny visning i HF i går – og på nytt dirrer verden.
Det kjennes som om alt står på spill – eller er i ferd med å gå til spille. Og denne mannen som
kom inn i livet mitt for noen uker siden spiller plutselig hovedrollen i det som er i ferd med å
utvikle seg til en seigt drama, - en sånn film som aldri slutter, som har fire scener for mye i det
popkornet er spist opp og brusen er tom, en sånn historie som gjentar seg i en klaustrofobisk loop.
Jeg er fangen i denne føljetongen som handler om å selge hjemmet mitt. Men det er ikke jeg som
spiller hovedrollen. Det er altså tidligere presenterte megler-Steffen
- som i drømmen likner en slags korgutt… og litt på Gud. Særdeles urovekkende.
Planen om en kort prosess er allerede erstattet med et håp om at Steffen nå snart skal knipse i
fingrene og trylle frem den blide pappaen med stor mage, fin bil og en hoppende glad datter
som lar seg sjarmere og forelsker seg i HF.
Først og fremst vil jeg leve igjen – det er vondt å sveve i vakuum.
Det er ny visning på søndag - og jeg skal fokusere drømmene rett frem mot det - men nattens
mareritt utpekte i alle fall et passende scenario hvis dette dramaet ikke får sin finale snart…
Det er nemlig bryllup i Gamle Aker Kirke i august - og vi trenger et kor Steffen….
er bedre enn ti husløse i Gamlebyen -
Til inspirasjon for meglere og alle andre i det arbeidernes dag ebber ut -
Og gården det er snakk om er Herman Foss gate
- Oslos hyggeligste lille gatestubb ved St.Hanshaugen.
Det er ikke mer å si enn at dette både strider mot og overstiger all fornuft.
Ingen har kjøpt HF ennå -
Men hvor er du, kjære jente på 25 som er singel, glad og liker Oslo?
HF er fantastisk. Dette er rett og slett et godt sted å være.
Jeg er ikke grådig – så dette er en fantastiks mulighet til å få kjøpt en leilighet til takst.
Og Steffen er ikke fritt vilt altså. Ikke ta ham.
Han har nemlig en leilighet å selge til helgen…
Men vi ser ham - og vi veit hvor’n bor -
