Identitet. Hva er egentlig det? Det er mer enn navnet mitt og den lange nummerrekken.
Det er meningene mine. Det idéene mine. Det er oppførselen min.
Og det er holdningene mine.
Men av og til så spriker dette. Av og til kjennes det ut som et kjempe
gap mellom meg og det navnet jeg uttaler. Denne kløften er et ubevisst
lite mysterium for meg – som plutselig, når jeg aner det minst, dukker opp.
Det skjer ofte når jeg presenterer meg for noen som skal notere navnet mitt.
Jeg het Katrine. Katrine med K og uten H.
Jeg må allid poengtere det, for hvis ikke så blir jeg umiddelbart en Cathrine.
Jeg kjenner noen hyggelige Cathriner, men de har noe som jeg ikke har.
Noe mer enn en C og H. En Cathrine er høyreist og gjerne mørk.
Hun har lange ben og vipper, og hun tripper, mens hun er veldig god til én spesiell ting.
Det kan være fotball eller fransk eller hester – men hun har sitt spesiale på en eller annen måte.
Hvis jeg lukker øynene, så kan jeg helt enkelt visualisere en Cathrine.
Jeg er Katrine med K og uten H. Men jeg kan ikke visualisere meg selv uten å se i speilet.
Er ikke det litt rart? Jeg har lært å bruke dette internettet til mye. Det er stort sett nyttig.
Derfor gjorde jeg et enkelt bildesøk på Katrine.
Dette var det første bildet som dukket opp.
Hvor var den identiteten hen?
Når jeg så i tilllegg, inspirert av Linda…, finner ut at navnet mitt betyr både ren og tortur
så forklarer kanskje det både identitetskløften og googles treff nummer to:
