It’s a simple formula; do your best and somebody might like it.
-Dorothy Baker
Snart slutt på okober. Og hvordan var oktober?
Snørrete, litt tung og kranglete. Litt skummelt å plutselig bli voksen,
møte verden som gift, ansvarlig kvinne, men samtidig kjapp og
sprek student -
Jeg synes dagens tanke var ganske fin, det holder faktisk å gjøre
så godt jeg kan.
I dag også -
Dette tar ingen slutt – dette bildet er tatt inne i en barnehage.
Jeg lover, inne i en barnehage…
Av og til så forundrer jeg meg meg litt mer enn nødvendig-
over hvorfor jeg tar de valgene jeg tar, hvordan dagen kan snu av en tanke
og livet forandres ved en enkelt handling.
Andre ganger virker alt helt meningsløst.
Som for eksempel at Katrines Rom i dag er funnet av mennesker ute på søken
ute i den store veven etter diamant, forakt , hjerne, island, meditasjon, engel,
veiledende person, carl jung, ekte diamant og vif.
Hva sier det om meg?
Symptomene på etd har forresten roet seg
- men denne lå i postkassen min i dag sendt fra en ukjent adresse…
Hva sier det da? Er kjærligheten større enn tapet i går, tross alt?
Er det dos Santos eller meg, innerst inne?
- Det kommer jo en sesong neste år også, sier jeg og klapper ham på hodet.
Han svarer ikke. Søndagen handler om alvorlige ting. Ekte, ærlige, ubønnhørlige sannheter.
Jeg har gått med bøsse.
Jeg har samlet inn kanskje ti tusen kroner
i halvannet kvartal i kretsfengselets nabogårder.
Vi ser på bilder fra Malawi, fra Jamaica og Nairobi.
Jeg ser han biter seg i underleppa -
- F… for en dag, sukker han i sofaen.
- Ja, men det kjennes godt å komme hjem til folk, kikke et øyeblikk inn i alle
livene deres – og så stå sammen om noe viktigere enn oss – øst og vest i byen, selv Fabian Stang og…
Han hører ikke på meg -
Han smiler, og later som han er til stede, men over panna ligger dette draget
som jeg aldri har forstått. Det er en merkelig blanding av sorg, bitterhet og hat.
Det er knust kjærlighet, ferien som aldri ble noe av og en seksårings døde marsvin.
Det er en blodsbrors svik, ludotap på påskeaften eller seks timers omkamp etter juks
og uhelbredelig kusma på første dag i fellesferien.
Det er rett og slett fenomenet ETD - Etter Taps Depresjonen -
Jeg trenger ikke nevne hvilket lag det handler om, for skal etd-symptomene gå over
og fokus falle tilbake igjen på noe så allmenngyldig som barn og medmenneskelighet,
så er regel nummer én; hysj, ikke snakk om det.
- Det er en sesong neste år óg, prøver jeg igjen, da er det cup og alt på nytt igjen – blanke ark, og…
Hvis blikk kunne drepe, så hadde ikke det blikket drept en flue i oktober en gang.
For det er nemlig ikke sånn av hat-kampen på Ullevål bare ender i øl og vold på byen.
Det er oppriktig sårt… og jeg skjønner ingenting - det er jo en sesong til neste år og…
Noe sier meg at jeg har opplevd noe liknende før…
Men akkurat i dag er det lettere å forholde seg til barna i Afrika -
Jeg har en lillebror – som ikke er så liten lenger
Jeg vet med sikkerhet at min lillebror kommer til å nå langt her i livet.
Men men i motsetning til meg - så deler han ikke så mye om sine høytflyvende opplevelser.
Googling er også blitt en del av min virksomhet - og jeg lar meg fascinere av hvor fort folk kan få en plass
på det mentale kartet ved hjelp av noen klikk og noen blikk.
Jeg ser en hel kirkegård full av tankekors i forhold til familiekommunikasjonen når jeg nå altså
har lært min bror å kjenne på nytt gjennom dette store ville internettet…
Kjære Lillebror, hvorfor har du ikke fortalt meg dette?
Klikk for å ser hva jeg ikke visste om lillebroren min -
mon dette er knyttet til arv eller miljø?
Jeg er voksen nå. Definitivt. Det er en erkjennelse som kommer sammen
med det faktum at det går litt sent å lære nye ting.
Jeg har ikke snublet inn i en forsinket, forrynket 30årskrise eller noe sånt,
jeg bare sier til meg selv at ”joda, det er helt greit at du er litt klønete” -
Jeg går på høgskolen i Oslo. Jeg er blitt student for andre gang i livet.
Og er glad for det.
Men så kommer altså denne erkjennelsen om voksenlivet midt i læringsprosessen.
Først vil jeg gjerne definere hva det er å være voksen.
Ordboka definerer det sånn:
En som har nådd sin fulle legemlige og åndelige utvikling –
Nå håper jeg faktisk at jeg stadig er i åndelig utvikling,
og jeg ga opp å bli mer enn 163 cm da jeg var tolv og et halvt -
så for meg manifisterer voksenlivet seg helt annerledes:
Jeg er voksen når jeg kjenner at nye uttrykk stokker seg til og lager tull i hodet
Jeg er voksen når jeg tappert forsøker å dytte alt for mye inn i et hull i hodet
og jeg er voksen når jeg våger å le av meg selv og dele resultatet av dagens kurs her.
PS trykk på start….
Kanskje trodde du at døra til Katrines rom var stengt.
Kanskje trodde du at den smalt igjen i det kvinnen var godt gift -
Kanskje så du for deg en anonym begravelse med
en sliten gift kvinne stående hjemme ved kjøkkenbenken
- totalt uberørt og totalt blottet for kreativitet.
Feil. Bloggen er ikke død.
Den lever i beste velgående inne i mitt hode -
problemet er rett og slett prioriteringer…
Kanskje fortjener jeg en klassisk idol-tilbakemelding
“Du må komme uuut!”
Ja, jeg må det- jeg må komme ut og hjem til rommet…
Og jeg er på vei -
