Å skrive e-post er blitt en del av dagen. En kommunikasjonsform integrert i livet
både profesjonelt og sosialt. Jeg har aldri før tenkt på at det også her finnes en rekke
koder – en egen kultur. Visse e-poster svarer man på. Andre blir oppfattet
som en ren orientering. Noen e-poster sletter jeg uten en gang å lese dem. Andre lagrer
jeg for å kunne finne dem igjen senere. Dette er helt naturlig. For meg.
For en stund siden be jeg min venn RaviKumar om å skaffe seg en e-post adresse.
Han bor sør i India. Mannen min og jeg bor i nord i Europa. Vi er glad i Ravi. Og vi
hjelper ham litt i dagliglivet med skolegang til døtrene hans. Derfor vil vi naturlig
nok ha litt kontakt. Det er dyrt for Ravi å ringe. Han fyller aldri kontantkortet med
mer fem kroner. E-postkontakt er fint, sa jeg. Billig og fint.
I forrige uke fikk jeg min første mail fra vår venn:
Dear Sir/Mam. Sorry for belated reply Thank you very much for your blessings.
I hope you are fine. You are correct, this help is more confident to me.
With Thanks Ravikumar
Jeg trengte ikke svare på denne. Men jeg gjorde det likevel fordi jeg lurte på om han
hadde mottatt vår siste overføring. Dagen etter kom denne e-posten:
Dear sir/mam. I have received the money. With thanks, Ravikumar.
Vi smilte. En ren orientering. Og vi synes det var fint at han kunne gi oss denne
informasjonen på e-post. Jeg svarte altså ikke på denne. Der begikk jeg en stor feil.
Klokka 06.58 i morges ringte telefonen. Det er søndag og Ravi ringer fra India.
“What is wrong, Madame?”
“Good morning Ravi. Nothing is wrong”
“Why didn’t you reply my e-mail? That is why I am calling you now!”
Han var opprørt, trodde han hadde gjort noe galt.
Jeg ble perpleks, skjønte at jeg hadde gjort noe galt.
Jeg forklarte ikke. Jeg bare lovet å svare i løpet av dagen.
Han har ingen andre enn meg på kontaktlisten sin. Han mottar kanskje ikke spam
ennå en gang. Han er en fersk nettbruker sør i India. Og joda, fra nå av skal
jeg svare på alle e-poster jeg får.
Så slipper jeg kanskje fjetrede telefonsamtaler klokka sju om morgenen om hvorfor
jeg ikke har svart på en mail.
