For Admiral von Schneider

Han ble full i år også.
- NÅ er det hyggelig her. Stearinlys i alle staker. Nye gardiner og
engler som daler ned bak hver en dør .. sukk…

Jeg skal reise bort i andre juledag. Så nå ligger to dager foran oss
med jul. Og vi skal bort både julaften og første juledag.
Likevel så skjedde det.

Jeg prøvde å vri meg ut av tradisjonstrøya. Jeg prøvde hardt å stå imot
32 år med tradisjoner og “det skal jo være sånn til jul”. Jeg sa at “i år lar
vi alt være. Vi skal jo tross alt reise bort…”

Men så hoppet nissen frem. Den som blir med på lasset
hvor enn du flytter. “- Hei, det er jo jul – hjemmet ditt kan
ikke se ut som det er en vanlig onsdag i mars. “

Og så ga jeg etter. Nå skinner leiligheten. Om ikke annet så for
nissen som blir igjen når vi reiser til Italia – og for Sir Toby, Admiral
von Schneider, Mister Pomeroy og Mister Winterbottom.

Same procedure as every year

Aum Shri Ganeshaya Namah

- Det venter en pakke på deg på Storo. Vil du hente den selv? Den veier over hundre kilo.
Beskjeden kom fra en norsk kvinne. Og jeg visste med en gang at hun ikke visste.

Men jeg visste at han var kommet. Jeg visste at sist jeg klappet ham på hodet sto jeg i
New Delhi og ønsket ham god reise.

Spikret igjen i en trekasse fylt med plast og papp og papir, lå han med hodet ned.
Det så ut som han sov. Nå står han oppreist i gangen og stråler av sin visdom.
Ganesha har kommet til Gamlebyen.

                      

Ganesha er sønn av Shiva og Parvati. Han ble født da Shiva ikke var hjemme.
Det var ikke snakk om pappa-permisjon den gangen.

Da Shiva kom hjem, var Ganesha en liten gutt, og han kjente ikke igjen faren sin. Derfor
ville han ikke slippe Shiva inn. Shiva kappet hodet av Ganesha. Parvati fortalte Shiva at
Ganesha var sønnen deres, og Shiva lovte å lete etter et nytt hode til gutten. Men Parvati
hadde ett krav: Shiva måtte love å ikke ta hode fra et barn som hadde en mor som
kunne komme til å sørge over en hodeløs sønn slik hun hadde gjort. Shiva vandret lenge.

En dag kom han over en elefantunge som lå ved sin døde mor. Shiva tok dermed elefantungens
hode. Han hadde jo ikke lenger en mor som kunne sørge. Derfor har Ganesha elefanthode.
I dag rir Ganesha på en mus som heter Mushika som symboliserer at ingen hindringer er
uoverkommelige. Ganesha er guden som makter alle hindringer, og det er helt vanlig å be
til ham når noe synes uoversiktlig; Ganesha Aum Shri Ganeshaya Namah.

Førjulsstemning

Om å gi gift til den syke

Jeg vet en hel del om influensa. Den har bitt meg i nakken og slått meg hardt i hodet to ganger
denne høsten. Det jeg trenger for å bli frisk er varme, ro, honning, hostesaft og litt omsorg fra
noen som bryr seg. Det var ingen som ga meg en dose snørr for å bli frisk.

Jeg kjenner flere som har hatt kreft. Jeg vet at de ikke får flere kreftsvulster operert inn for å bli
friske. Jeg vet at det er høyt utdannede eksperter på området som går sammen om den beste
løsningen for det enkelte tilfellet.

Jeg har sett folk dø av underernæring i u-land. Og det de trenger i tillegg til mer mat og rett kost,
er oppmerksomhet. Oppmerksomhet nok slik at verden trår til for å hjelpe.

Får du diabetes, så mates du ikke med sjokoladekake.  Har du hull i tanna, så får du ikke sukkertøy på
blå resept. Blir du bitt av en slange, får du motgift. Ikke mer gift. Angripes du av et smertefullt tropevirus
fra et land med et rart navn, legges du kanskje i isolat, men du sendes ikke tilbake til Afrika.

Fellestrekket ved alle sykdommer vi mennesker pådrar oss, er at vi trenger oppmerksomhet. Omsorg og
medisin hvis det er nødvendig. Og i mange tilfeller en ny retning i livet; en endret livsførsel for å tilpasse oss
livet etter sykdommen og unngå å bli syke på nytt. De fleste av oss trenger hjelp til dette. Ofte fra noen som har
gått den samme veien før oss. Men det er ingen som kaster oss på dør, stuer oss bort og spytter oss i ansiktet  med
”vi gir deg litt mer av sykdommen din, slik at du ikke er til bry, og så kan du dø stille med minst mulig søl”.

Bjarne, hva er det som er så annerledes med rusavhengighet?