- Vet du hvor dette er? Jeg tror jeg har gått meg bort. Vet du om et verksted i nærheten?
Hun viser meg et kart med piler og bygninger på Helsfyr.
Damen som stopper meg på fyrstikktorget snakker høyt. Hun snakker mye. Det gjør voksne
damer som har meldt seg kunstkurs en helg i februar. De er hobbykunstnere, ergoterapauter
og kunstskolelærere. De er selvsikre, fargerike og uten synlige hemninger.
Jeg har alltid sett litt skjevt på sånne damer. Først og fremst fordi de minner meg om Karin,
en formingslærer jeg aldri likte – først og fremst fordi min sannhet om meg selv var like klar
som snøen er hvit akkurat nå: Jeg kan ikke tegne. Jeg liker ikke forming.
Vi kaver oss gjennom snøen. Jeg og damen. Vi skal samme sted.
Dette var på fredag. Og nå lurer jeg på hva som egentlig har skjedd. Jeg har trykksverte på
fingrene og sitter lørdag kveld – og ja, tegner.
