Katrines Rom

mai 25, 2009

Noen som vet hvor de selger tålmodighet?

Arkivert under: Målløse tanker — katrine @ 11:40 am

Jeg er villig til å betale hva det koster, men er det på salg er jeg interessert i
alt av tips og råd.

Jeg kan ikke reise særlig langt, for tiden min er knapp, så jeg setter pris på om
det kan leveres på døra. Helst mellom klokka kvart på ti og kvart over ti om kvelden,
for det er da jeg er hjemme og ikke planlegger noe annet.

Fint om pakken ikke er så stor, for jeg har ikke plass til så mye mer. Utmerket hvis
produktet ikke veier noe særlig. Vanning, mating, stryking eller annet vedlikehold
er uaktuelt. Produktet må for all del være fritt for brukermanualer og / eller
installasjonsveiledninger.

Jeg forutsetter en synlig start-knapp og null drivstoffsutgifter. Leveringstid,
dokumentasjon eller annet papirarbeid kommer ikke på tale. Det viktigste er
imidlertid at produktet er meg i hende umiddelbart.
Noen som kan hjelpe?

Tålmodighet

mai 22, 2009

Gata der jeg bor

Arkivert under: Målløse tanker — katrine @ 9:39 am

I gata der jeg bor ligger den mange hus i ulike farger. De er rosa, røde, gule, grønne og grå.
Felles for dem alle er at de er fra århundreskifte en gang. Men på innsiden av dem utspiller
det seg hundrevis av ulike historier hver eneste dag. Og slik er det jo i de fleste gater.

Klokka var fire minutter på seks i morges da jeg ruslet ned gaten. En sliten mann hadde
sovnet på en benk. Ellers var det helt stille. Så hørte jeg fnising bak meg. Som fra småjenter
i en skolegård. Jeg kikket meg over skulderen og så to damer med hver sin bukett med
syriner i store never. Den ene var minst halvannet hode høyere enn meg. Den andre minst
halvannen gang bredere enn meg. Men latteren deres var spinkel og nervøs.

De satt seg ned tvers over gaten for det rosa huset. De hvilte kroppene sine mot bygårdens
gesims. Og de ventet. Det rosa huset skiller seg litt ut fra resten av gaten. Men bare litt.
Det har nemlig en gitterlignende port. Med lås. Som åpnes klokka seks hver morgen.

Jeg ruslet ned gaten og rundt hjørnet. Men jeg kunne ikke la være å snu meg rundt for å kikke
da jeg hørte lyden fra porten. Ut kom to karer. Den ene en snauklipt brande i nystrøket rød skjorte.
Den andre stutt i hvit t-skjorte. Det var en vårdag og en solskinnstund og Norge i rødt og hvitt
og blått. Det var fuglekvitter og rødmussede kinn. Det var omfavnelser og utdelinger fra
syriner fra en ukjent hage. Det var et lite øyeblikk der historiene i gaten der jeg bor kom ut fra
murene og blottla seg selv i sollyset.

Jeg tenker ikke så ofte på at det soner skjebner i det rosa huset i gata der jeg bor.

arups gate

mai 3, 2009

Velkommen hjem

Arkivert under: Det gifte liv — katrine @ 7:54 pm
Tags: , ,

Kashmir, Pashmina, Haremsbukser

mai 1, 2009

Kjære morfar

Arkivert under: Det gifte liv — katrine @ 10:25 pm

Gratulerer med dagen. Jeg starter sånn, for da kanskje du tilgir meg.

Det er 1. mai, og jeg vet at om du fremdeles hadde levd, så hadde sikkert jeg også
gått i tog i dag. Jeg gjorde ikke det. Men jeg sendte deg en stor hilsen. Jeg har ikke
flaggstang der jeg bor nå, morfar, så jeg fikk ikke heist flagget i morges. Men så ble
det jo heller ikke så mye styr med å få det ned før mørkets frembrudd.

Jeg har verken stått på barikader eller  bært faner, men jeg har stått på marked -
og kjære morfar, jeg håper ikke du skjærer grimaser nå – for jeg har faktisk jobbet idag.
Men det er gøy da! Det er fantastisk gøy. Det trodde du kanskje ikke om den lille lyse
jenta fra Grefsen, at hun skulle stå på Grunerløkka ikledd fargerike gevanter sammen med
sin ektemann og selge pashmina fra Kashmir…

Du ville kanskje kalt det “luksusvarer” eller unødvendig tull. Men vet du morfar, vi har
de vakreste, mykeste, deiligste – reneste kunstverk av noen varer. Og jeg er sikker på at selv
en arbeider som deg ville satt pris på kashmirsk kvalitet.

Så det driver altså vi med 1 mai helgen. Mannen min og jeg. Og vi elsker det.

Velkommen på Grunerløkka!

Blogg på WordPress.com.