Gratulerer med dagen. Jeg starter sånn, for da kanskje du tilgir meg.
Det er 1. mai, og jeg vet at om du fremdeles hadde levd, så hadde sikkert jeg også
gått i tog i dag. Jeg gjorde ikke det. Men jeg sendte deg en stor hilsen. Jeg har ikke
flaggstang der jeg bor nå, morfar, så jeg fikk ikke heist flagget i morges. Men så ble
det jo heller ikke så mye styr med å få det ned før mørkets frembrudd.
Jeg har verken stått på barikader eller bært faner, men jeg har stått på marked -
og kjære morfar, jeg håper ikke du skjærer grimaser nå – for jeg har faktisk jobbet idag.
Men det er gøy da! Det er fantastisk gøy. Det trodde du kanskje ikke om den lille lyse
jenta fra Grefsen, at hun skulle stå på Grunerløkka ikledd fargerike gevanter sammen med
sin ektemann og selge pashmina fra Kashmir…
Du ville kanskje kalt det “luksusvarer” eller unødvendig tull. Men vet du morfar, vi har
de vakreste, mykeste, deiligste – reneste kunstverk av noen varer. Og jeg er sikker på at selv
en arbeider som deg ville satt pris på kashmirsk kvalitet.
Så det driver altså vi med 1 mai helgen. Mannen min og jeg. Og vi elsker det.
For en herlig hilsen!!!
Jeg tipper morfaren smiler bredt over barnebarnet sitt.
Jeg tolker innlegget som en liten hyllest til morfar..? Morfedrer er ofte kjempeflotte mennesker. 
Comment av Ulme — mai 2, 2009 @ 9:42 pm |