i førti grader pluss

Da vi forlot Kashmir, tok vi en bestemmelse. Vi hadde handlet ferdig. Torgfolk som vi er blitt, vet vi jo at boden vår kun
er tre ganger tre meter, og det er ikke så mange markedsager i året. Vi hadde allerede bestilt opp jakker og sjal til halve
Oslos befolkning. Og vi hadde sprukket budsjettet
fullstendig.
 
Vi har forlatt muslimene, fjellene og geitene i Himalaya. Vi har stupt ned til heten i hinduland. Alt er annerledes. Og det er
nesten ubegripelig at dette er det samme folket og det samme landet som vi spiste middager sammen med for noen dager siden.
Det eneste som er likt er kanskje at de sitter på gulvet når de spiser. Og når de jobber.

Madurai dunster røkelse, tamilene rister sidelengs på hodet mens de drikker sin te og kaster den brukte koppen over
venstre skulder. Min mann konkluderte i dag med at at dette er koko-land nummer én.

Og jeg elsker det. Svetten siler – og vi bryter alle våre bestemmelser. Det er nemlig lov i koko-land. Akkurat nå sitter en
skredderfamilie og syr. De smiler – og vi smiler.

Vi tar av! Dette er moro…