Fire par samlet i midt i Oslo. Fire gravide damer. Fire fåmælte menn. Og en liten dame som skal lære oss alt vi trenger å vite om det å føde.
Vi sitter som på skolen. Eller som på seminar med jobben. Vi får servert te og kaffe og et håp om en lettere fødsel. – Har dere tenkt på hva som skal til for at fødselen skal gå så lett som mulig? Så fort som mulig? Da jeg kom til sykehuset gikk veene i ett og jeg hadde født tvillinger nesten før jeg skjønte at jeg var på sykehuset jeg, sier den lille damen.
Jeg kjenner meg stor. Jeg kjenner meg tung. Og jeg har lest en del om dette med fødsler. Og jeg må innrømme at jeg synes det ser skummelt ut.
- Når vet vi at det er i gang, liksom? spør en deltaker.
Den lille demonstrerer rier. – Du kjenner en sånn oaaaaahh – sukk – stønn – en sånn rund smerte som oooahhh – stønn – stønn. Men du skal ikke presse ennå. Det er først når smerten er mer som OOOAHHH – HA-HA OOOOAHH.
Vel hjemme er det reprise på serien Jordmødrene på TV. I avisen står det skrevet for femte dag på rad om fulle fødestuer, manglende kompetense på fødestuene, nedleggelse av fødestuer og meslinger hos barn i Gamle Oslo….
Og jeg vet fremdeles ingenting om hva det egentlig vil si å føde barn…
