Jeg kunne sagt at jeg var stille, litt beskjeden og forsagt. Kanskje ville du gitt meg litt oppmerksomhet da.
Jeg kunne sagt at jeg venneløs, trist, kvisete og uten visjoner. Kanskje ville du komme til meg med en drøm.
Jeg kunne sagt at jeg hadde lest Hamsun til frokost og nå sitter med grønn te etter min morgenyogaøkt.
Kanskje ville du invitert intellektet med på utstilling.
Jeg kan si hva som helst! Men jeg lyver ikke noe særlig lenger jeg.
Jeg snublet inn i livet mitt noen år siden og oppdager at jeg var blitt voksen.
Dokumentaren om mitt liv utspiller seg for tiden i Gamlebyen - den er spennende varierende,
med høydepunkter av kjærlig glede og dødpunkter med besettende opp- og nedturer .
Den skrives og fotograferes med entusiasme og respekt.
Her finnes statister som ikke en gang vet hva de betyr. Hovedpersoner som ikke lenger lever.
Før spilte jeg alle rollene selv, med både manus og regi.
Det ble fryktelig slitsomt. Nå er målet mitt å bare være meg.
I dette øyeblikk akkurat her.
Og kanskje vil du også bare være der. Det holder det. Eller kanskje vil du gå. Det er greit det óg.
Så lenge du lover å gjøre ditt for at dette skal bli en god dag.
Fint å se deg.
Kjære Katrine
Tusen takk for at du deler tanker og deler av livet ditt.
Det gir mye:-)
Varm klem fra Anne-Brit
Comment av Anne-Britt — august 6, 2007 @ 1:44 pm |
Hei Katrine, jeg fikk adr. hit av Linda og tok en tur innom for å betrakte sidene dine.
Jeg er både imponert og inspirert..kanskje jeg skal legge reise til India inn i mine drømmer/planer? Nydelige bilder, flotte manende tekster og ikke minst modige valg bak alt sammen. Ha det så godt videre, vi sees vel “rundt forbi” når du er tilbake i Oslo.
klem fra Bente
Comment av Bente — mars 9, 2008 @ 11:43 pm |